Diktene formidler i skarpe bilder dikt-jegets reise: Fra sorgfylt utgangspunkt på rådhusplassen, gjennom flukten til en kirkegård over havet der slekten ligger begravet, og videre gjennom utbrenning og disseksjon av forestillingen om å ha en enkel identitet, fram til forståelsen av det sammensatte, monstrøse eller vidunderlige livet - som også er kunsten. Et barn - engel eller demon - er veiviser på reisen.

Boken ble nominert til Brageprisen i 2001.

Jeg vil ikke være alene en gravende hund
jeg skulle ule med flokken om jeg kunne
jeg ser meg om etter de andre,
men det er ingen andre å se

bare barnet som danser
rundt en veltet engel av stein (fra Harlekins hud)